Fredag utløper arkitektenes frist for forslag til et samlokalisert Nasjonalmuseum. Men hva skal skje med Nasjonalgalleriet – og med motstanden mot avvikling?
I DAG holder Nasjonalmuseets ledelse mottagelse på Tullinløkka. Mens direktør Audun Eckhoff orienterer om «museets muligheter», vil imidlertid aksjonen «Bevar Nasjonalgalleriet» dele ut tekster fra internasjonale aktører, som kunstneren Jeff Wall. Verden følger med.
Stortingsvalg
Alle offentlige meldinger om Nasjonalmuseet, og det er ikke få, forutsetter et rehabilitert Nasjonalgalleri – inntil kulturminister Trond Giske i fjor lanserte forslaget om å samlokalisere Nasjonalmuseet i et nybygg på Vestbanen, og Statsbygg fulgte opp med rapport som konkluderer med at Tullinløkkas tradisjonsrike bygning er uegnet for sin samling. Man skal være nokså naiv for ikke å se den politiske bestillingen.
Protestunderskrifter, demonstrasjoner og motargumenter fra betydelige deler av norsk kulturliv, Nasjonalgalleriets venneforening og ekspertise på restaurering og bygganalyse er møtt med politisk arroganse og fravær av faglige forklaringer. Spørsmålet er om høstens valg vil merkes av motstanden: En undersøkelse foretatt av Visendi AS viser at bevaring av Nasjonalgalleriet betyr mye for hele 103 299 velgere i Oslo og Akershus.
Avspist
Et påstått klimaproblem er hovedargument for å avviklingen. Man kan undre seg over den plutselige omsorgen idet Nasjonalgalleriet har fått forfalle gjennom år, kunsten hittil ikke har tatt skade av sine omgivelser, og Vestbane-tomten innebærer fare for flomskader.
I stedet for å imøtekomme opposisjonens krav om en stortingsbehandling, ble landets øverste politiske myndighet avspist med Giskes «utfyllende orientering» under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. «Dette burde vært lagt frem som egen sak, ikke som vedlegg til finanskomiteens arbeid med å se på den økonomiske situasjonen i landet,» uttalte Venstrepolitiker Trine Skei Grande (Dagsavisen 15.5).
Reviderts forslag refererte til «klimakrav» om luftfuktighet på 40-65% og temperatur rundt 20 grader. Er Nasjonalgalleriets akutte klimasituasjon satt på spissen fordi flytting og samlokalisering er forhåndsvedtatt på politisk grunnlag? Den internasjonale museumsorganisasjon ICOM opererer i hvert fall ikke lenger med idealkrav, da slike ville ført til stengning av en rekke museer verden over. I stedet legges det vekt på at gjenstander ikke bør flyttes til et klima som er vesensforskjellig fra det vante.
Andre land ivaretar sine aldrende museumsbygninger og bruker dem til sine formål – Nationalmuseum i Stockholm er nærmeste eksempel. Hvorfor er det umulig å finne en konstruktiv løsning for Oslo?
Nybygg
De nå fusjonerte museenes historie viser at kvaliteten på forskning, formidling, bevaring og samarbeid er uløselig knyttet til særkompetanser. Konsekvensen må være at Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet få være i sine eksisterende lokaler – med de rehabiliteringer og utvidelser som er påkrevet, mens Vestbane-planene modifiseres til et nybygg for samtidskunst, samt enkelte fellesfunksjoner.
Gjennom en slik løsning kan Nasjonalmuseet finne sin form, og hvem ønsker ikke det?
Lotte Sandberg, Aftenposten 10.06.2009
Kulturkomité på Stortinget krever ny behandling
Innst. S. nr. 324 (2008–2009) (Midlertidig)
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande om at Stortinget får behandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.
Dokument nr. 8:65 (2008–2009)
Les hele saken på Stortingets nettsted
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Hans Olav Syversen og Trine Skei Grande om at Stortinget får behandle en sak om Nasjonalmuseets fremtidige innretning, lokalisering mv.
Dokument nr. 8:65 (2008–2009)
Les hele saken på Stortingets nettsted
Høyre vil rive Vestbanen
På fredag går fristen ut for å levere forslag til et nytt nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo. Nå åpner Høyres stortingsrepresentant Olemic Thommessen for å rive det eksisterende, og fredede, bygningen for å gi større plass til et signalbygg.
Les mer på NRK og Dagsavisen
Les mer på NRK og Dagsavisen
Takk for alle som støtter bevaring av Nasjonalgalleriet
Alle signaturer som kom før 25. april er samlet i en perm.Det er fremdeles mulig å gi din støtte, send e-post til
tirsdag 9. juni 2009
Eit forsvar for Nasjonalgalleriet
I innlegget Vestbanen gir muligheter, 2.6., lanserer AP-nestor Britt Hildeng ei slags materialisering av Nasjonalmusé-mastodonten på Vestbana meir snarlikt ei spegling av forsvarsfestninga tvers over bukta. Meir likt det enn den slottsliknande kjøpesenteraktige bygningen som ministeren har fått på netthinna. Men dei snakkar likevel om eksakt same byggverk. For meir er det systemet og det administrative grepet som gjeld enn det å huse kunst. Dette har dei til felles.
Kva forsvarsverket til Hildeng skal forsvare, står meg meir som uklart. Medan eg undrar meg flyr tankane snart til Nasjonen, snart til 1814 og snart til det nye forretningsimperiet Norge - men kanskje er det sjølvaste ministeren ho verjer? Som ein fronkjempar mot dei mange tusen røystene som brått og ubehageleg har trua hans våte draum på trappa til noko skikkeleg stort, vassar ho ut i felten. Assosiasjonen min til kunst forblir her mest ein negasjon.
Ein dag stod eg under Ekebergåsen og kasta eit tilfeldig blikk ned mot byen. Det var som ei slags storslått New York-skyline-filmkulisse var i ferd med å reise seg der nede, som om ei slags enorm anløpsfasade mot cruiseskipsinnseglinga sakte tok form. -Men det er da ikkje sjøvegen folk flest kjem hit til landet, kva er vitsen, tenkte eg, - folk kjem via Gardermoen! Får nokon i det heile tatt eventyret med seg?
Eg har leita med lys og lykte hos Giske denne våren, likeeins som i Hildeng sitt utspel tirsdag, leita etter eitt einaste argument som fungerer, etter gullkorn som gir kunstverda eit truverdig løft, leita som i tørrdokk gjenom livlaus lesing så eg kunne sovne, - utan å finne.
Samlokalisering er mantraet. Vi har høyrt det før, like tilforlateleg, som nesten hyggeleg. Men det er altså ikkje storleiken ting kjem an på, det veit vi jo, storleik imponerer ikkje meir enn eit frø, enn eit atom, enn ei stjerne, ikkje meir enn det minste kunstverket ein veit om eller kan tenkje seg.
Det eg finn i tanke og tale hos Giske og hans våpendragar er ei ufatteleg diger maktarroganse mot alle dei som har via - og som nå og i framtida vil vie - liva sine til å halde opent eit sårt og evig tiltrengt rom for kunst, også her til lands. Ikkje som flatklemde fasadar mot eit utland. Kunst er ikkje foreinleg med politisk maktrasjonalisme, like lite som kunsten held seg med landegrenser. Det er ikkje nasjonalisme å ville forsvare Nasjonalgalleriet i Norge. Det er tvert imot; å forsvare Nasjonalgalleriet er å ta vare på ein liten diamant på ein rund planet i ei stor og grenselaus verd, skapt av eit heilt anna stoff enn akkuttfølt politisk ambisjon.
Gunnhild Bakke
bildekunstnar
Publisert i Aftenposten Aften 09.06. 2009
Kva forsvarsverket til Hildeng skal forsvare, står meg meir som uklart. Medan eg undrar meg flyr tankane snart til Nasjonen, snart til 1814 og snart til det nye forretningsimperiet Norge - men kanskje er det sjølvaste ministeren ho verjer? Som ein fronkjempar mot dei mange tusen røystene som brått og ubehageleg har trua hans våte draum på trappa til noko skikkeleg stort, vassar ho ut i felten. Assosiasjonen min til kunst forblir her mest ein negasjon.
Ein dag stod eg under Ekebergåsen og kasta eit tilfeldig blikk ned mot byen. Det var som ei slags storslått New York-skyline-filmkulisse var i ferd med å reise seg der nede, som om ei slags enorm anløpsfasade mot cruiseskipsinnseglinga sakte tok form. -Men det er da ikkje sjøvegen folk flest kjem hit til landet, kva er vitsen, tenkte eg, - folk kjem via Gardermoen! Får nokon i det heile tatt eventyret med seg?
Eg har leita med lys og lykte hos Giske denne våren, likeeins som i Hildeng sitt utspel tirsdag, leita etter eitt einaste argument som fungerer, etter gullkorn som gir kunstverda eit truverdig løft, leita som i tørrdokk gjenom livlaus lesing så eg kunne sovne, - utan å finne.
Samlokalisering er mantraet. Vi har høyrt det før, like tilforlateleg, som nesten hyggeleg. Men det er altså ikkje storleiken ting kjem an på, det veit vi jo, storleik imponerer ikkje meir enn eit frø, enn eit atom, enn ei stjerne, ikkje meir enn det minste kunstverket ein veit om eller kan tenkje seg.
Det eg finn i tanke og tale hos Giske og hans våpendragar er ei ufatteleg diger maktarroganse mot alle dei som har via - og som nå og i framtida vil vie - liva sine til å halde opent eit sårt og evig tiltrengt rom for kunst, også her til lands. Ikkje som flatklemde fasadar mot eit utland. Kunst er ikkje foreinleg med politisk maktrasjonalisme, like lite som kunsten held seg med landegrenser. Det er ikkje nasjonalisme å ville forsvare Nasjonalgalleriet i Norge. Det er tvert imot; å forsvare Nasjonalgalleriet er å ta vare på ein liten diamant på ein rund planet i ei stor og grenselaus verd, skapt av eit heilt anna stoff enn akkuttfølt politisk ambisjon.
Gunnhild Bakke
bildekunstnar
Publisert i Aftenposten Aften 09.06. 2009
torsdag 4. juni 2009
Ap`s kulturorakel Brit Hildeng`sin visjon av Vestbanen
".....
Gjennom samlokalisering vil vi få et formidlingssenter for visuell kunst som vil gi publikum lett tilgang til et mangfold av kunstuttrykk, på tvers av innarbeidede sjangergrenser og tidsperioder. I tillegg vil vi kunne finne felles løsninger og fleksible publikums- og utstillingslokaler som gjør det mulig for museet å stille ut et representativt utvalg av sine samlinger. Dermed vil det være mulig å vise større deler av museets samlinger enn i dag, og i større grad ta imot gjesteutstillinger. Slik jeg ser det vil disse mulighetene for videre utvikling ikke kunne oppnås dersom den eksisterende lokalisering av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museum for samtidskunst i sine nåværende lokaler blir opprettholdt.
...."
av Brit Hildeng
Les hele artikkel på nettsidene til Arbeiderpartiet
(Publisert 13.05.2009 Nettsidene til Arbeiderpartiet og 02.06.2009 Aftenposten Aften)
Gjennom samlokalisering vil vi få et formidlingssenter for visuell kunst som vil gi publikum lett tilgang til et mangfold av kunstuttrykk, på tvers av innarbeidede sjangergrenser og tidsperioder. I tillegg vil vi kunne finne felles løsninger og fleksible publikums- og utstillingslokaler som gjør det mulig for museet å stille ut et representativt utvalg av sine samlinger. Dermed vil det være mulig å vise større deler av museets samlinger enn i dag, og i større grad ta imot gjesteutstillinger. Slik jeg ser det vil disse mulighetene for videre utvikling ikke kunne oppnås dersom den eksisterende lokalisering av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museum for samtidskunst i sine nåværende lokaler blir opprettholdt.
...."
av Brit Hildeng
Les hele artikkel på nettsidene til Arbeiderpartiet
(Publisert 13.05.2009 Nettsidene til Arbeiderpartiet og 02.06.2009 Aftenposten Aften)
Publikum flykter fra Statens Museum for Kunst i København.
Karsten Orth, direktør for Statens Museum for Kunst, må sande, at 2008 ikke faldt i publikums smag. I hvert fald blev hver fjerde besøgende væk sidste år i forhold til 2007.
(08. jan. 2009 )
Les hele artikkel
(08. jan. 2009 )
Les hele artikkel
