Nasjonalgalleriet: Protestene preller av, Morgenbladet 27. mars 2009

At hundre personer samles utenfor Nasjonalgalleriet for å demonstrere er ikke en storm i min verden.» Kulturminister Trond Giske står på sitt: Nasjonalgalleriet har sett sine siste dager.
Av Andreas Ervik

– Denne uken har vært preget av demonstrasjoner og fortvilte debattinnlegg fra kulturlivet, folk vil verne Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Likevel insisterer du på å samle Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Riksutstillingene i ett og samme bygg på Vestbanen. Hvorfor?
– Det var den forrige regjeringen som vedtok sammenslåingen av institusjonene. Samlingen i ett felles bygg har ligget som en forutsetning for dette. Tanken har hele tiden vært at det vil styrke det faglige miljøet og føre til felles verksted, utstillingsarealer, forskning og profilering av institusjonene. Så kommer spørsmålet om hvor det skal ligge. Planen var å bygge ut på Tullinløkka, men det viste seg å bli for vanskelig.
– Hva var vanskelig?
– Det er for trangt på Tullinløkka. Mye av bygningsmassen vil måtte plasseres under bakken, noe som blir vanskelig å få til teknisk. Hadde vi kunnet bygge igjen Tullinløkka hadde det vært noe annet, men det er et sterkt krav fra Oslo kommune om at området skal være åpent.
– Mange har denne uken tatt til orde for å dele det nye museet. De vil ha et nytt bygg for samtidskunst på Vestbanen, mens Nasjonalgalleriet skal bli renovert og vise eldre kunst. Hva tror du om en slik løsning?
– Det kan gjøres, men den diskusjonen tok forrige regjering stilling til allerede i 2003, da de gikk inn for å slå sammen museet. Hvis vi nå skal gå bort fra denne planen burde vi aldri ha startet i utgangspunktet, for da har vi kastet bort seks års arbeidsinnsats fra viktig fagpersonell. Det ligger et viktig premiss her. Noen tror at det er en smal sak å fortsette i Nasjonalgalleriet, men det er usannsynlig. Vi har vurdert i hvilken grad Nasjonalgalleriet tåler å bli oppdatert for klimakravene som stilles til et bygg som skal huse verdifull kunst. Konklusjonen er at det antagelig vil medføre at 60 til 70 prosent av utstillingsarealet ikke er tilrådelig å bruke.
– Arkitekten Fredrik Torp mener han enkelt kan totalrenovere tilstrekkelig for å følge de nødvendige hensynene til ventilasjon. Hva med å la ham gjøre det?
– Jeg registrerer at folk med sterke dagsordener om å beholde Nasjonalgalleriet kommer med andre, såkalte faglige vurderinger. Men jeg vil antyde at de med sterke dagsordener er mer farget i sine vurderinger enn Statsbygg med eksterne kvalitetssikrere, som vi har benyttet oss av. Statsbygg eier jo dessuten Nasjonalgalleriet, og vil være opptatt av å bruke det i fremtiden. Derfor tviler jeg på at de vil fremstille renovasjonen som dyrere enn ønskelig. Jeg synes det er rart å mistenkeliggjøre Statsbygg her.
– Like fullt sier Fredrik Torp til NRK at han kan gjøre det for halvparten av de anslåtte 79 000 per kvadratmeter. Er ikke det interessant?
– Hvis vi skulle bygget nytt museum på Tullinløkka, måtte vi ha refundamentert hele bygget. Når vi velger Vestbanen isteden slipper vi å oppgradere klimakravene. Vi vil også få vist frem mer av kunsten. Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten fremme, med et vestbanemuseum vil vi få vist frem det dobbelte – kanskje øke det to og en halv gang. Enkelte har snakket om at det blir sju tusen kvadratmeter mindre plass på Vestbanen enn på Tullinløkka, med utbygging. Det er feil.
– Vi er en nasjon med veldig kort historie. Nasjonalgalleriet ble ferdigstilt i 1881. Burde vi ikke ta vare på det historisk unike her?
– Jeg er sjeleglad for at bevaringstilhengerne ikke er interessert i opera, for da hadde det fortsatt ligget i det gamle Folketeatret. Vi er en veldig ung operanasjon, men likevel valgte vi å bygge nytt istedenfor å renovere. Jeg er sikker på at om ti år, når det nye Nasjonalmuseet har fått fungere en stund, når arkitektene har vunnet internasjonale priser og besøkstallet har gått dramatisk opp, så kommer folk til å måtte møte sine uttalelser på en interessant måte.
– Høyres Olemic Thommessen mener du bør ta standpunkt til hva som skal skje med det ærverdige Nasjonalgalleriet. Hva synes du det skal brukes til?
– Når samlingene kan flyttes over i det nye bygget, mellom 2014 og 2016, så må planene være klare for hva det skal brukes til. Noen foreslo at det fortsatt kan benyttes til utstillingsformål, det syns jeg absolutt er en interessant idé. Opposisjonen hevder at jeg burde ta stilling til hva det skal brukes til. Men hvis jeg hadde kommet med en bastant uttalelse om dette, hadde jeg i hvert fall blitt uthengt for overkjøring.
– Du er ikke redd for at du skal bli kulturministeren som huskes for at Nasjonalgalleriet ble revet?
– Overhodet ikke, det er ingen som tenker på å rive Nasjonalgalleriet. Hvis de som nå kjemper for å bevare Nasjonalgalleriet mener bygningen, så har de egentlig allerede vunnet. Da kan de bruke kreftene på noe annet. Hvis de er opptatt av at det skal rehabiliteres til nye formål har de også en god sak.
– Nasjonalgalleriet er folkeeiendom. Har du med deg folket i denne saken?
– Foreløpig er nok dette en sak for spesielt interesserte. Det forteller kanskje noe om bildekunstens posisjon hos det norske folket. En av de viktigste årsakene til å bruke flere milliarder på Nasjonalmuseet, er å få løftet disse kunstformenes plass i det norske kulturlivet og i bevisstheten til det norske folk. Jeg syns det er helt i orden med sterk debatt om dette, noe annet ville vært forunderlig. Men det må ikke forveksles med en proteststorm. At hundre personer samles utenfor Nasjonalgalleriet for å demonstrere er ikke en storm i min verden, jeg har opplevd kraftigere vindkast enn som så.
– Det var 300 som samlet seg, og de har som mål å samle 10 000 underskrifter mot flyttingen. Hva tror du ville blitt utfallet hvis det hadde vært folkeavstemning om dette spørsmålet?
– Det ville nok vært veldig lav valgdeltagelse. Dessuten har vi jo et folkevalgt organ, Stortinget, som skal representere folket.
– Men opposisjonspolitikerne på Stortinget syns ikke at de har fått nok innsyn i saken.
– Det er riktig at rapportene som har kommet i høst foreløpig ikke er blitt presentert i Stortinget, men det vil bli grundig utredet i revidert nasjonalbudsjett. Resultatet kommer likevel ikke til å bli noe annet fordi regjeringen har konkludert, og vi har flertall i Stortinget.
– Hva vil skje dersom flertallet i Stortinget til høsten ikke er rødgrønt, og de vil ha en utredning av alternativet med deling av Nasjonalmuseet og et nytt museum forbeholdt samtidskunst på Vestbanen?
– Jeg føler opposisjonen dobbeltkommuniserer litt. De sier ikke klart at de nå går inn for splitting. De kan endre standpunktet sitt, og gå bort fra det de har stått for de siste seks årene, for så å begynne å dele Nasjonalmuseet igjen. Det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, og vi vil i hvert fall ikke det. Vi har gjennomført arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet to ganger, og bare måttet legge bort resultatet i en skuff. Vi er opptatt av at dette skal bli noe av. Å gjennomføre nye runder og nye utredninger kan vi holde på med i en uendelighet.
– Arkitektkonkurransen om Vestbanebygget skal etter planen sendes ut før påske. Hvor bekymret er du for at valget til høsten vil gjøre resultatene av også denne konkurransen ubrukelige?
– Det er jeg ikke i det hele tatt. Det vil bli noe av samme situasjon som med operaen. Hvis det er rødgrønt flertall så blir det museum på Vestbanen, eller så får du en løsning hvor Høyre, KrF og Venstre har snudd, og vil ha delt løsning. Noe det ikke er flertall for – fordi Frp ikke vil ha noe bygg i det hele tatt. Det blir veldig spesielt om Frp godtar å bruke et par milliarder på et nytt museum for samtidskunst.Publisert 27. mars 2009