Referat fra debatt i Litteraturhuset 26.08. 2009

Rebollero holder en appell
Tror ikke på kalkylene. Nasjonalgalleriet går ut av sitt gode skinn! Departemental torpedo med Audun Eckhoff som kaptein som går ned med mann og mus.

Helga Maria Nordby innleder
Dette møtet er et ønske om å bringe debatten et skritt videre. Det er en debatt som har vært vanskelig å følge, fordi den har handlet om alt fra dysfunksjonalitet internt til tomteproblematikk. Spørsmålet som må stilles er hvordan skal et Nasjonalgalleri best organiseres?

Kjetil Thorsen
Han mener at opplevelse av kunst er relatert til samtid. Alltid her og nå. Ikke i samme grad som arkitektur, som er funksjon. Denne reelle funksjonen skulle man ønske var stabil, men er i kontinuerlig endring.
Han mener at vår samling av kunst fortjener et nybygg.
Thorsen mener at Nasjonalgalleriet kan bli til fredssenter og at vi kan tømme Vestbanebygget.

Per Bjarne Boym
Som mener at de materielle forutsetningene for å drive museer i Norge har blitt vesentlig forbedret de siste 10 årene, og – i følge den nylige framlagte Museumsmeldingen – skal denne forbedringen fortsette. Det tas ansvar, det blir satset penger på å bygge, renovere og fornye magasiner og utstillingsarealer, på å ansette fagkompetanse, på å få fortellinger og bilder fra samlinger og hendelser tilgjengelige over internett, på å fornye virksomhetene på mange felt. Han er glad for denne opptrappingen, men det kan skje uheldig, som Munchmuseet.

Han er mest opptatt av ”Nødvendige endringer i museets selvforståelse og praksis.

Hans poeng er at premisset; at kunstverkene må håndteres innen museumsbygningens rammer, skaper en snever holdning til kunst og bidrar til å opprettholde et uheldig skille mellom ulike former for kunstpraksis, et skille som er basert på helt andre ting enn kunstnerisk kraft og betydning.

Et nytt nasjonalmuseum kan ikke bygge sin virksomhet på slike premisser, da vil det bli et nytt bygg, men et foreldet museum. Et nytt nasjonalmuseum må se både særegenhetene i og samspillet mellom kunstens ulike måter og steder å opptre på og kunne satse på det verdifulle uten å påføre seg selv ”håndterbarhetsskylapper”. Det betyr en ny praksis. En eksperimenterende praksis. Det vil være avgjørende for det nye museet at det skapes mentale, organisatoriske, fysiske og økonomiske rom til at denne eksperimentelle praksisen kan finne sted. Et sted å begynne er kanskje å etablere en avdeling for det 21. århundres kunst som en brekkstang for denne eksperimenteringen.


Ina Blom
Blom sier at det ikke finnes ett eneste eksempel internasjonalt på en fusjon som den de planlegger i Oslo. Hun påpeker det absurde ved at en institusjon som kaller seg Nasjonalmuseet ikke lenger skal inkludere bygninger som spilte en helt sentral rolle i utviklingen av Norge som en selvstendig demokratisk nasjon.
Hun påpeker også at Nasjonalgalleriets og Kunstindustrimuseets funksjon ikke kan omdefineres uten av dette er gjenstand for en langt mer grundig og åpen politisk prosess: En prosess der mulighetene for å bevare dem som bygg for nettopp de samlingene som er med på å definere og dokumentere denne perioden i norsk historie blir vurdert på selvstendig grunnlag, men departementet virker så besatt av ideen om museal samlokalisering at en slik vurdering ikke engang har vært aktuell.
Hun sier også at hun ikke kan tenke seg et godt Nasjonalmuseum uten at det også skapes tydelige fysiske rom for samtidskunstens spesifikke form for offentlighet. Når alle former for kunstproduksjon skal rommes i ett stort bygg vil det høyst sannsynlig føre til at alt skrives inn i den samme historiserende og estetiserende diskursen: Slik blir vesentlige forskjeller visket ut. Det er på tide å kreve tydelige visjoner for et samtidsmuseum i Oslo. Ikke bare norsk kunst men norsk politisk kultur fortjener noe bedre.

Audun Eckhoff
Verden har mange flotte museer som Museum of Moderen Art i NY, Louisiana i Humlebæk, Kiasma i Helsingfors, Moderna Museet i Stockholm.
Spørsmålet er om det er uheldig for den nye kunsten å være plassert under samme tak som den som ikke er like ny? Er samtidskunst en egen genre, som har spesielt behov for adskilt presentasjon for å komme til sin rett?
Han mener nei. Er det likevel best å formidle samtidskunsten for seg? I tilfellet Nasjonalmuseet mener jeg tvert imot.
Han vil tro at begge alternativer – et eget museum for samtidskunst, og et samlet museum for eldre og ny kunst – har sine fordeler og ulemper, sine muligheter og utfordringer.
Han mener at det ikke er noen prinsipiell grunn til å holde samtidskunsten isolert fra den eldre kunsten.
Derimot er det noen åpenbare, praktiske grunner til å presentere den gamle og den nye kunsten – og designfeltet – i samme bygg. Først og fremst gjelder dette publikumsgrunnlaget, Samlokaliseringen med det man kan kalle sentrum i den norske billedkunstneriske kanon – Munch, Dahl og nasjonalromantikken – vil etter alt å dømme føre til at mange som ikke i utgangspunktet er spesielt interessert i samtidskunst, og design for den del, vil få stimulert sin nysgjerrighet og kanskje utvikle interesse også for dette.
Han mener det er en historisk anledning til å løfte den nasjonale kunstformidlingen til et nytt nivå. I denne sammenhengen er han overbevist om at samtidskunsten vil finne sin viktige og riktige posisjon.

Victor Lind
Han mener at fremtidens museum blir sett i sammenheng med turisme. Den gode kunsten skal markedsføre Norge. Det er en instrumentell tankegang og underliggende populisme. Det ligger en mistillit til samtidskunsten her.
Han mener også at prosessen omkring Nasjonalmuseet viser et demokratisk underskudd der fagpersoner ikke har vært deltakende. Forankring i og utenfor Stortinget mangler. Staten velger styremedlemmer og gir direkte mandat.
Han mener 33.000 kvadratmeter på Vestbanen er for lite. UD bygget skal også presses inn. Vi har allerede et Nasjonalgalleri. Det er en fornuftig løsning for samtidskunsten å beholde Nasjonalgalleriet.

Trine Skei Grande
Hun er også opptatt av mangelen på diskusjon og at en av Oslos viktigste institusjoner er utradert med et pennestrøk.
Hun forstår ikke hvorfor all kunst skal samles i et bygg. Det blir; ”nå skal vi gå på Museet!”
Hun går inn for å bygge nytt samtidsmuseum, men beholde Nasjonalgalleriet.
Stortinget og vi som bor i byen bør få mene noe om dette.

Spørsmål fra salen:

1. Det er en som spør hvorfor Eckhoff ikke har svart på kronikken til Plater om klimaanlegget i mai. Eckhoff svarer med at klima ikke er det eneste argumentet, men at det er et omfattende sett av argumenter. Han som stiller spørsmålet til Eckhoff mener at det med klimaanlegget er et situasjonsbetinget falsum.

2. Det er en i salen som ikke forstår argumentet at man får flere besøkende ved å samle kunsten på et sted. Eckhoff mener det ikke blir ett sted for kunsten i Oslo, fordi vi har mange uttrykk i byen med diverse gallerier, Astrup Fearnly Museet, Kunstneres Hus, Kunstnerforbundet osv.

Innlegg:

Tone Hansen: Påpeker at det har vært liten respekt for offentlig debatt. Det er New Public Management som har kommet inn i kunstverdenen. Nasjonalmuseet er en politisk beslutning. Det er Nasjonalmuseet som kjøper inn kunst i dag. Det gir makt og den er ideologisk.

Stian Grøgaard: Hans poeng er at plassen blir for liten på Vestbanen. Derfor må vi beholde Nasjonalgalleriet. Han påpeker at Eckhoffs argument om at publikum tallene vil øke når kunsten samles, er for defensivt. Det betyr at vi skal lure publikum ned for å se samtidskunsten med Tiedmand og Gude.
Vi har et moderne museum i Oslo; Astrup Fearnly Museet som eies av en privatperson.

Andreas Vaa Bermann fra Arkitektforeningen
Som mener det er viktig å debattere etterbruken av de bygninger som vil bli stående tomme. Se på Stærekassen i København. Den er rehabilitert, men står fremdeles tomt.

Bård Hellandfra AHO
Nasjonalgalleriet har et format, en transformasjon. En historisk viktig bygning. Et format vi må ta vare på.
To studenter ved Institutt for form, teori og historie, AHO, Ida Næss og Mari Høstmelingen Grennæs har arbeidet frem et forslag med inspirasjon fra Alte Pinakotek i Berlin og Museo del Prado i Madrid, som vi fikk se.

Fredrik Torp
Han mener at Giske vil ha et kunstens supermarked. Han er også opptatt av at ved å beholde Nasjonalgalleriet, så letter man trykket på det nye museet. Han har også forslag om å få innganger mot Tullinløkka, samt åpne Historisk Museum og få en hage på plassen mellom.
Han påpeker at Nasjonalgalleriet er Oslos viktigste bygg.
Skal vi finne oss i at Nasjonalgalleriet sies å være ubrukelig?


Boym
støtter også forslaget om at det nye Nasjonalmuseet trenger mere plass, så derfor bevares Nasjonalgalleriet.

Thorsen
forstår at Nasjonalgalleriet er et viktig historisk dokument, men støtter det nye prosjektet på Vestbanen.
Han sier videre at det må finnes noe annet enn den hvite kuben. Se på Operaen!

Odd Gunnar Skagestad fra UD
mener at Norge må ta vare på historiske bygninger; vår kulturarv. Vi får noe byens befolkning ikke har bedt om. Han er svært skeptisk til fusjonsmonsteret som herjer i Norge, som han sammenligner med futuristene, som var forløperne til fascismen.
La oss benytte fjellvett regel nummer 8: Vend i tide. Det er ingen skam å snu.

Ina Blom
ønsker seg selvstendige museer. Hvordan kan vi redde stumpene? Hun minner om at Eckhoff har absolutt hele fagmiljøet mot seg.

Hildestad fra SP
ønsker et kompromiss. Ta vare på Nasjonalgalleriet? Hun er opptatt av desentralisering også i denne saken her.

Carina Heden
påpeker at Nasjonalgalleriet har 400.000 besøkere i året, selv med den elendige forfatningen museet er i. Statens Museum for Kunst i København, som 1998 fikk en funksjonell moderne vinge for av glass og betong for samtidskunst, har fått sitt besøkstall redusert til 320.000. I Amsterdam påpeker hun at man er i gang med å renovere Rijksmuseum, som skal stå ferdig i 2012, noe som da vil ha vart i 10 år. I Berlin ombygges Neues Museum for nesten 2 miljarder kronor.
Hun sier at man aldri besøker to museer samtidig. Derfor drømmer vi om et samtidsmuseum i Oslo som ikke er for stort. Vi ønsker også et museum med rom for uteareal og grønt hvor nærliggende fortids - og samtidskunst får sitt sted.
Hun har bare sett 75% av de 236 forslagene til et nytt samlokalisert museum på Vestbanen, men kan ikke la være å tenke på den store utstillingen om Stalinarkitektur ”Tyrannei des Schönen” i Wien på 90-tallet.

AK Dolven
forteller om den gangen hun var på en fin middag i ambassaden i London der hun møtte tidligere departementsråd Sønneland. Hun spurte ham hvordan det gikk med Kunstakademiet? Han fortalte at det var et stort problem Kunstakademiet. Så spurte hun hva med Nasjonalmuseet? Det var ikke noe problem, fordi vi fusjonerte så raskt at ingen fikk reagert.

Rebolledo
Hva med Slottet etter at Republikken har kommet? Og hva skal vi med Stortinget etter at diktaturet er innført?

Guro Giske
Ønsker seg gipssamlingen tilbake.


Irma Salo Jæger
Ville at alle skulle sende en sms om møtet til Trond Giske. AK Dolven tok på seg oppgaven.

Noen ord fra panelet helt på slutten:
mange repetisjoner her, så jeg tar med Audun Eckhoff siste ord.
Om en uke er det åpning av de siste arkitektutkastene. Jeg håper det vil skape begeistring etter hvert. Plassen blir for liten. Det er korrekt. Jeg er ikke for at UD kommer på samme tomt. Det er mange i Norge som ikke vil ha et nytt museum i Oslo, så derfor er det viktig at vi konsentrerer oss om nybygget først, og så kan vi tenke på Nasjonalgalleriet etterpå. Vi har 6 år på oss.


Referat ved Birgitte Bye