Arkitektnytt

Les om debatten i Litteraturhuset på Arkitektnytt.no

D-dag for Nasjonalgalleriet Morgonbladet 12.06.09

"...
På Tullinløkka har vi en folkeeiendom som i alle år har vært det best besøkte av norske museer. Et av de få kulturinstitusjonene som Norge faktisk har bygget for det formålet. Og vi er i ferd med å avvikle den! Det er jo galskap.
Og det tragiske er at man tror systemet krever det. At man er bastet og bundet til en politisk 1990-tallsmoteidé om fusjon og synergieffekt. Det finnes nå ingen som brenner for samlokaliseringen i seg selv. Men likevel dundrer prosessen videre, som et tog uten togfører – en studie i avmakt. Det er det som gjør motstanden så fortvilet. Man ser den unike kulturarven man sitter med. Man ser at Giske går rett på samme hva han støter på. "

Av Lena Lindgren

Les hele artikkel på Morgonbladet

Trøbbel på Tullinløkka - Lotte Sandberg, Aftenposten

Fredag utløper arkitektenes frist for forslag til et samlokalisert Nasjonalmuseum. Men hva skal skje med Nasjonalgalleriet – og med motstanden mot avvikling?

I DAG holder Nasjonalmuseets ledelse mottagelse på Tullinløkka. Mens direktør Audun Eckhoff orienterer om «museets muligheter», vil imidlertid aksjonen «Bevar Nasjonalgalleriet» dele ut tekster fra internasjonale aktører, som kunstneren Jeff Wall. Verden følger med.

Stortingsvalg
Alle offentlige meldinger om Nasjonalmuseet, og det er ikke få, forutsetter et rehabilitert Nasjonalgalleri – inntil kulturminister Trond Giske i fjor lanserte forslaget om å samlokalisere Nasjonalmuseet i et nybygg på Vestbanen, og Statsbygg fulgte opp med rapport som konkluderer med at Tullinløkkas tradisjonsrike bygning er uegnet for sin samling. Man skal være nokså naiv for ikke å se den politiske bestillingen.
Protestunderskrifter, demonstrasjoner og motargumenter fra betydelige deler av norsk kulturliv, Nasjonalgalleriets venneforening og ekspertise på restaurering og bygganalyse er møtt med politisk arroganse og fravær av faglige forklaringer. Spørsmålet er om høstens valg vil merkes av motstanden: En undersøkelse foretatt av Visendi AS viser at bevaring av Nasjonalgalleriet betyr mye for hele 103 299 velgere i Oslo og Akershus.

Avspist
Et påstått klimaproblem er hovedargument for å avviklingen. Man kan undre seg over den plutselige omsorgen idet Nasjonalgalleriet har fått forfalle gjennom år, kunsten hittil ikke har tatt skade av sine omgivelser, og Vestbane-tomten innebærer fare for flomskader.
I stedet for å imøtekomme opposisjonens krav om en stortingsbehandling, ble landets øverste politiske myndighet avspist med Giskes «utfyllende orientering» under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. «Dette burde vært lagt frem som egen sak, ikke som vedlegg til finanskomiteens arbeid med å se på den økonomiske situasjonen i landet,» uttalte Venstrepolitiker Trine Skei Grande (Dagsavisen 15.5).
Reviderts forslag refererte til «klimakrav» om luftfuktighet på 40-65% og temperatur rundt 20 grader. Er Nasjonalgalleriets akutte klimasituasjon satt på spissen fordi flytting og samlokalisering er forhåndsvedtatt på politisk grunnlag? Den internasjonale museumsorganisasjon ICOM opererer i hvert fall ikke lenger med idealkrav, da slike ville ført til stengning av en rekke museer verden over. I stedet legges det vekt på at gjenstander ikke bør flyttes til et klima som er vesensforskjellig fra det vante.
Andre land ivaretar sine aldrende museumsbygninger og bruker dem til sine formål – Nationalmuseum i Stockholm er nærmeste eksempel. Hvorfor er det umulig å finne en konstruktiv løsning for Oslo?

Nybygg
De nå fusjonerte museenes historie viser at kvaliteten på forskning, formidling, bevaring og samarbeid er uløselig knyttet til særkompetanser. Konsekvensen må være at Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet få være i sine eksisterende lokaler – med de rehabiliteringer og utvidelser som er påkrevet, mens Vestbane-planene modifiseres til et nybygg for samtidskunst, samt enkelte fellesfunksjoner.
Gjennom en slik løsning kan Nasjonalmuseet finne sin form, og hvem ønsker ikke det?

Lotte Sandberg, Aftenposten 10.06.2009

Høyre vil rive Vestbanen

På fredag går fristen ut for å levere forslag til et nytt nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo. Nå åpner Høyres stortingsrepresentant Olemic Thommessen for å rive det eksisterende, og fredede, bygningen for å gi større plass til et signalbygg.

Les mer på NRK og Dagsavisen

Eit forsvar for Nasjonalgalleriet

I innlegget Vestbanen gir muligheter, 2.6., lanserer AP-nestor Britt Hildeng ei slags materialisering av Nasjonalmusé-mastodonten på Vestbana meir snarlikt ei spegling av forsvarsfestninga tvers over bukta. Meir likt det enn den slottsliknande kjøpesenteraktige bygningen som ministeren har fått på netthinna. Men dei snakkar likevel om eksakt same byggverk. For meir er det systemet og det administrative grepet som gjeld enn det å huse kunst. Dette har dei til felles.
Kva forsvarsverket til Hildeng skal forsvare, står meg meir som uklart. Medan eg undrar meg flyr tankane snart til Nasjonen, snart til 1814 og snart til det nye forretningsimperiet Norge - men kanskje er det sjølvaste ministeren ho verjer? Som ein fronkjempar mot dei mange tusen røystene som brått og ubehageleg har trua hans våte draum på trappa til noko skikkeleg stort, vassar ho ut i felten. Assosiasjonen min til kunst forblir her mest ein negasjon.
Ein dag stod eg under Ekebergåsen og kasta eit tilfeldig blikk ned mot byen. Det var som ei slags storslått New York-skyline-filmkulisse var i ferd med å reise seg der nede, som om ei slags enorm anløpsfasade mot cruiseskipsinnseglinga sakte tok form. -Men det er da ikkje sjøvegen folk flest kjem hit til landet, kva er vitsen, tenkte eg, - folk kjem via Gardermoen! Får nokon i det heile tatt eventyret med seg?
Eg har leita med lys og lykte hos Giske denne våren, likeeins som i Hildeng sitt utspel tirsdag, leita etter eitt einaste argument som fungerer, etter gullkorn som gir kunstverda eit truverdig løft, leita som i tørrdokk gjenom livlaus lesing så eg kunne sovne, - utan å finne.
Samlokalisering er mantraet. Vi har høyrt det før, like tilforlateleg, som nesten hyggeleg. Men det er altså ikkje storleiken ting kjem an på, det veit vi jo, storleik imponerer ikkje meir enn eit frø, enn eit atom, enn ei stjerne, ikkje meir enn det minste kunstverket ein veit om eller kan tenkje seg.
Det eg finn i tanke og tale hos Giske og hans våpendragar er ei ufatteleg diger maktarroganse mot alle dei som har via - og som nå og i framtida vil vie - liva sine til å halde opent eit sårt og evig tiltrengt rom for kunst, også her til lands. Ikkje som flatklemde fasadar mot eit utland. Kunst er ikkje foreinleg med politisk maktrasjonalisme, like lite som kunsten held seg med landegrenser. Det er ikkje nasjonalisme å ville forsvare Nasjonalgalleriet i Norge. Det er tvert imot; å forsvare Nasjonalgalleriet er å ta vare på ein liten diamant på ein rund planet i ei stor og grenselaus verd, skapt av eit heilt anna stoff enn akkuttfølt politisk ambisjon.

Gunnhild Bakke
bildekunstnar

Publisert i Aftenposten Aften 09.06. 2009

Publikum flykter fra Statens Museum for Kunst i København.

Karsten Orth, direktør for Statens Museum for Kunst, må sande, at 2008 ikke faldt i publikums smag. I hvert fald blev hver fjerde besøgende væk sidste år i forhold til 2007.
(08. jan. 2009 )
Les hele artikkel

Uklart om Nasjonalmuseet Dagsavisen 16.05.

– Trond Giske svarer ikke på de utfordringene han har fått. Argumentene for å flytte ut av Nasjonalgalleriet holder ikke. Det er ingenting som overbeviser om at de historiske samlingene må flytte, sier Trine Skei Grande (V).

Les mer på Dagsavisen

Endestasjon: Vestbanen Klassekampen 16.05.

Kulturminister Trond Giske brukte revidert budsjett til å redegjøre for hvorfor Nasjonalmuseet skal ligge på Vestbanen.

Les hele artikkel på Klassekampen

Flere nasjonale monumenter Morgenbladet 15.05

" «Ved siden av Nidarosdomen er Eidsvollsbygningen kanskje vårt viktigste nasjonalmonument,» sa Trond Giske denne uken, og lovet å oppgradere og sette bygningen skikkelig i stand til grunnlovsjubileet i 2014.
Giske har motsatt innstilling til Nasjonalgalleriet, som er noen år yngre, men et monument som i alle år har vært brukt og besøkt av publikum. Nidarosdomen er forresten verken trøndersk eller nasjonal kultur, men europeisk verdensarv. Det er uansett på tide at Giske begynner å se verdien av å bevare og utvikle flere eldre norske kulturbygg som en del av kulturløftet. "

Les hele artikkel Kulturuke på Morgenbladet

Arkitekter kritiserer Statsbygg ,Dagsavisen 14.05. 09

Arkitektene er blitt overkjørt av byggherrene til nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen. Det hevder to av arkitektbransjens nestorer, Fredrik Torp og Peter Butenschøn.

Les hele artikkel på Dagsavisen

Kari J. Brandtzæg i Dagbladet 14.05. 09

Nasjonalmuseets dilemma

"...Ifølge Ulf Holmene er det fullt mulig å rehabilitere Nasjonalgalleriet, hvis viljen er der. Og vi kan håpe at viljen kommer snart, for allerede til høsten defineres det endelige arkitekturprogrammet. Den eldre kunsten bør få bli i Nasjonalgalleriet, eventuelt også i Kunstindustrimuseet. Da kan moderne kunst og design etter 1900 prioriteres i det nye bygget på Vestbanen. Det betyr ikke at den skal rå grunnen alene: Det bør vektlegges spesifikke rom for samtidskunsten samtidig som store arealer kan huse internasjonale viktige, temporære utstillinger med kunsthistoriske og interdisiplinære perspektiver og kunstnerskap i fokus, det være seg Goya eller Doug Aitken."

Les hele innlegg på Dagbladet

Svenskene setter pris på sin Nationalmuseum

”Under många år har Nationalmuseum varit hopplöst slitet. Förra året fick Statens fastighetsverk regeringens uppdrag att utreda vad man kan göra med en av Stockholms mest centrala och bäst placerade byggnader så att den kan återuppstå i all sin prakt. Man trodde inte att det skulle gå innan man påbörjade utredningsarbetet.”
les mer i Dagens Nyheter

Pressemelding fra Statens Fastighetsverk ( = Statsbygg)

Har funnet løsningen, 24.04 2009 NRK

Det er enkelt å gi Nasjonalgalleriet forsvarlige forhold for å vise kunst, mener en av landets aller fremste bygganalytikere.

Les mer i NRK

Rykk tilbake til start, Aftenposten 21.04 2009, Lotte Sandberg

Den planlagte avviklingen av Nasjonalgalleriet er basert på grunne undersøkelser.
Nå bør prosessen nullstilles.

Les mer i Aftenposten

Fra NRK nyheter

15.04.
Mangelfull klimarapport
Les mer
Brukte feil stikkontakt
Rapporten Statsbygg legger til grunn for nedleggelsen av Nasjonalgalleriet, er mangelfull.

16.04
Krever ny Nasjonalgalleri-utredning
Les mer
Stortingspolitikere vil ha Nasjonalgalleriets helsetilstand utredet på nytt.


17.04.
Multiconsult fastholder konklusjon
Les mer
Multiconsult står fast ved innholdet i rapporten om Nasjonalgalleriet som de leverte til Statsbygg.

Alle føler for Nasjonalgalleriet - Mari Slaattelid - Dagsavisen 06.04.09

Alle føler for Nasjonalgalleriet
Truleg har ei fråflytting av Nasjonalgalleriet inntil nyleg vore like utenkjeleg for styresmaktene som for alle andre. Det nye stormuseet vart planlagt til Tullinløkka for å kunne samlokalisere nye bygg med det ein ikkje kunne flytte på, det sterkaste kortet i fusjonen, nemleg Nasjonalgalleriet. Vestbaneforslaget var for spektakulært til at Stortinget og andre forstod kva det skulle innebere: nemleg at Nasjonalgalleriet ikkje lenger var med. For at ingenting no skal komme i vegen for ein komplett museumsbydel ved Aker Brygge, blir det uopprettelege i ei sanering bagatellisert. Dei nær 400 000 årleg som har leita seg opp Karl Johan og funne Nasjonalgalleriet midt i byen, skal bli den stabile stamma i besøkstalet som gjer museumsbydelen drivverdig. Munchsalen og Tidemand og Gude har den folkelege appellen samtidskunst og design manglar. Så får det vere om bak-byen ligg litt grisgrendt igjen, med handlegater og kontor og eit og anna einsleg teater.
Til ”dei spesielt interesserte” som har argumentert for ei delt løysing der det gamle Nasjonalgalleriet kan fungere som før, er rådet frå den dynamiske ministeren at debatten ikkje bør bli langvarig. Samlinga skal få betre kår, blir det forsikra om, og det blir ymta om kulturføremål i det gamle bygget, noko det etter alle solemerke kan eigne seg for. Men den breie aksjonen for å redde Nasjonalgalleriet rettar seg ikkje mot å bevare bygningen. Ein motarbeider heller ikkje samanslåinga frå 2003, det har ingen lenger krefter til. Ulike aktørar frå kulturnæringa uttalar seg strategisk og litt forsiktig om det som no skjer. Aftenposten tek interessant nok den rike samtida sin posisjon, mot fattigare tiders minnesmerke, og stør no på leiarplass ei statsforvaltning utan pietet og utan verdiar. Direktør Audun Eckhoff sitt argument for nedlegging av sitt eige museum, er osloklimaet og altfor store tekniske utfordringar. Dei som manøvrerer Nasjonalgalleriet mot stupet, har skrudd opp tempoet og Eckhoff må ha si fulle hyre med å henge på. Det har kanskje ikkje vore tid til å rådføre seg med nasjonalgalleria i Stockholm (som no renoverer for ein milliard), Helsingfors og St.Petersburg, som alle held til i teglsteinsbygg på om lag same alder og same breiddegrad som Oslo.
Folk som passerer forbi på gata under Nasjonalgalleriet sin lett forfalne fasade, skriv seg nesten utan unntak på bevaringsaksjonen si liste. Dei forstår intuitivt at Nidarosdomen, Stortinget, Eidsvollsbygningen og Nasjonalgalleriet er stadeigne institusjonar, der bruk og innhald gjev bygget meining og omvendt. At fråflytting er å slette spor som er gjenkjennelege og kan lesast av tilreisande frå alle kantar av verda. Vanlege avislesande menneske er opprørte over kva kulturministeren, med usvikeleg arroganse, no pressar på for å få gjennomført. Det er denne ikkje-kalkulerte reaksjonen som uttrykkjer kva Nasjonalgalleriet er verdt.
Giske karakteriserar konsekvent motiva for motstanden på ein omtrentleg og villeiande måte: ”De som bruker bevaringen av Nasjonalgalleriet som et argument mot sammenslåingen, bør innse at løpet er kjørt.”(Aftenposten tysdag 31.3.2009) Eller ”Hvis de som nå kjemper for å bevare Nasjonalgalleriet mener bygningen, så har de egentlig allerede vunnet. Da kan de bruke kreftene på noe annet. Hvis de er opptatt av at det skal rehabiliteres til nye formål har de også en god sak.”(Morgenbladet, veke 13, 2009) Etter eit kort intermesso med økonomisk argumentasjon, er nedlegging igjen ei såkalla politisk avgjerd. Men kvifor så raus mot alt som varer ei veke og smakar av velfødd festkultur, og så rå mot det han sjølv og alle nordmenn har arva av kulturell sjølvkjensle og kontinuitet, verdiar som rett nok er like usynlege for ministeren som for oss andre, men som han for ein kort periode er sett til å verne om. Dette minnesmaterialet skal nettopp kunne forme norske rockpoetar i framtida. Å fråta poetar og andre den europeiske felleshistoria, er ikkje berre uansvarleg, men også illojalt. Det kan vise seg allereie ved stortingsvalet til hausten.

Mari Slaattelid
Billedkunstner

Replikk til kulturministeren Morgenbladet 03.04. 09

I et intervju i Morgenbladet 27. mars, i forbindelse med den pågående aksjonen for å beholde Nasjonalgalleriet som Nasjonalgalleri, smeller Trond Giske til med følgende: «Jeg er sjeleglad for at bevaringstilhengerne ikke er interessert i opera, for da hadde det fortsatt ligget i det gamle Folketeatret.»
Det er beklagelig at selv ikke en kulturminister later til å være orientert om vår nære kulturhistorie, og steder forbundet med den. Særlig når stedet ennå huser hans eget partis kontorer. Jeg syns virkelig han burde ha visst at Folketeatret på Youngstorget (1935) i utgangspunktet ikke ble bygd for å huse noen opera overhodet, i motsetning til nettopp Nasjonalgalleriet, som alt i utgangspunktet (1881) ble bygd til sitt formål. Da Den Norske Opera ble lirket inn i Folketeaterbygningen i 1958, var det i en ombygd teatersal, som igjen var en ombygd kinosal. I et provisorium, altså.
Som man skulle slite med i femti år. Vel, vi får kanskje tilgi Giske hans uvitenhet, selv om det er sent. Men «rockeministerens» påstand om at bevaringstilhengere ikke er interessert i opera? Hva med den? Den er overraskende og ny. Så den kan vi sikkert vente en stund med å tilgi ham.

Torgeir Rebolledo Pedersen Forfatter, dramatiker og arkitekt
Publisert 03. april 2009
Morgenbladet

Hastverkskonkurransen , Aftenposten 02.04. 2009

Lotte Sandberg, Aftenposten
Arkitektkonkurransen vitner om at Giske har hastverk med nybygg på Vestbane- tomten – en dristig manøver i valgåret 2009.Endelig skal Nasjonalmuseet få sitt lenge lovede nybygg. De fleste vil glede seg over dette. Men det lover ikke godt at kulturminister Trond Giske utlyser arkitektkonkurransen mens uklarheter ennå preger saken. Opposisjonen på Stortinget har bedt om mer informasjon og diskusjon, og ekspertise møter motekspertise både hva angår kostnader og tekniske muligheter.

Dette er ennå uavklart:

* Er det nok plass til Nasjonalmuseet på Vestbane-tomten, nå og i fremtiden?

* Statens utgiftsberegninger blir imøtegått, særlig estimatene for rehabilitering av Nasjonalgalleriet. Kravet om en uavhengig gjennomgang presser seg frem.

* Det er ikke foretatt en vedlikeholdskalkyle for drifting av det nye stormuseet.

* Ulike alternativer er ikke kostnadsberegnet, som forslaget om nybygg for samtidskunsten på Vestbanen, mens Kunstindustrimuseets og Nasjonalgalleriets lokaler beholdes, utvides og rehabiliteres.

* Konkurranseprogrammet beskriver Utenriksdepartementets nye kontorbygg på samme tomt som at det både skal være der, og at det «alternativt» skal være der.

* Hvorfor samlokalisere tre museer, mens det fjerde (Arkitekturmuseet) ligger på Bankplassen?

Sminket nedleggelse.
Mye tyder på at Regjeringen ikke ser rekkevidden av sitt, etter manges mening, kultur- og historieløse vedtak om å legge ned Nasjonalgalleriet på Tullinløkka – en konsekvens av Vestbaneforslaget. En «mellomløsning» er lansert som et alternativ, dvs. at Tullinløkka-bygningen brukes til visning av kunst. Dette fortoner seg som en sminket nedleggelse av Nasjonalgalleriet mer enn en reelt alternativ.

Besøksmagnet.
Allerede i 2001 talte museumsdirektør Audun Eckhoff, mens han ennå var ansatt på Museet for samtidskunst, varmt for å la «Samtidskunstmuseet arkitektonisk sett få definere hele Vestbane-tomten» (13.12.2001). Denne visjonen har aktualitet.

Nasjonalmuseet vil bli en «publikumsmagnet,» forteller konkurranseprogrammet. I så måte er Nasjonalgalleriet, og ikke minst dets Munch-rom nødvendig, som årlig trekker 400000 besøkende. Et samtidskunstmuseum, kombinert med lokaler for skiftende utstillinger (både samtidskunst og historisk kunst) vil trekke mange.

Ingen andre land har funnet på å nedlegge sin nasjonale kunsthistoriske samling. Her setter vi vår lit til at prosessen vil gi avklaringer, og at kulturmyndighetene ikke forsyner seg av det de måtte trenge i øyeblikket, men tenker helhet og langsiktighet.
Aftenposten

Kynisk utnyttelse av arkitekter

Flere sentrale norske arkitektkontorer vegrer seg for å delta i konkurransen om å tegne et nytt Nasjonalmuseum i Oslo.
Les mer NRK 01.04.2009

Nasjonalgalleriet: Protestene preller av, Morgenbladet 27. mars 2009

At hundre personer samles utenfor Nasjonalgalleriet for å demonstrere er ikke en storm i min verden.» Kulturminister Trond Giske står på sitt: Nasjonalgalleriet har sett sine siste dager.
Av Andreas Ervik

– Denne uken har vært preget av demonstrasjoner og fortvilte debattinnlegg fra kulturlivet, folk vil verne Nasjonalgalleriet på Tullinløkka. Likevel insisterer du på å samle Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Riksutstillingene i ett og samme bygg på Vestbanen. Hvorfor?
– Det var den forrige regjeringen som vedtok sammenslåingen av institusjonene. Samlingen i ett felles bygg har ligget som en forutsetning for dette. Tanken har hele tiden vært at det vil styrke det faglige miljøet og føre til felles verksted, utstillingsarealer, forskning og profilering av institusjonene. Så kommer spørsmålet om hvor det skal ligge. Planen var å bygge ut på Tullinløkka, men det viste seg å bli for vanskelig.
– Hva var vanskelig?
– Det er for trangt på Tullinløkka. Mye av bygningsmassen vil måtte plasseres under bakken, noe som blir vanskelig å få til teknisk. Hadde vi kunnet bygge igjen Tullinløkka hadde det vært noe annet, men det er et sterkt krav fra Oslo kommune om at området skal være åpent.
– Mange har denne uken tatt til orde for å dele det nye museet. De vil ha et nytt bygg for samtidskunst på Vestbanen, mens Nasjonalgalleriet skal bli renovert og vise eldre kunst. Hva tror du om en slik løsning?
– Det kan gjøres, men den diskusjonen tok forrige regjering stilling til allerede i 2003, da de gikk inn for å slå sammen museet. Hvis vi nå skal gå bort fra denne planen burde vi aldri ha startet i utgangspunktet, for da har vi kastet bort seks års arbeidsinnsats fra viktig fagpersonell. Det ligger et viktig premiss her. Noen tror at det er en smal sak å fortsette i Nasjonalgalleriet, men det er usannsynlig. Vi har vurdert i hvilken grad Nasjonalgalleriet tåler å bli oppdatert for klimakravene som stilles til et bygg som skal huse verdifull kunst. Konklusjonen er at det antagelig vil medføre at 60 til 70 prosent av utstillingsarealet ikke er tilrådelig å bruke.
– Arkitekten Fredrik Torp mener han enkelt kan totalrenovere tilstrekkelig for å følge de nødvendige hensynene til ventilasjon. Hva med å la ham gjøre det?
– Jeg registrerer at folk med sterke dagsordener om å beholde Nasjonalgalleriet kommer med andre, såkalte faglige vurderinger. Men jeg vil antyde at de med sterke dagsordener er mer farget i sine vurderinger enn Statsbygg med eksterne kvalitetssikrere, som vi har benyttet oss av. Statsbygg eier jo dessuten Nasjonalgalleriet, og vil være opptatt av å bruke det i fremtiden. Derfor tviler jeg på at de vil fremstille renovasjonen som dyrere enn ønskelig. Jeg synes det er rart å mistenkeliggjøre Statsbygg her.
– Like fullt sier Fredrik Torp til NRK at han kan gjøre det for halvparten av de anslåtte 79 000 per kvadratmeter. Er ikke det interessant?
– Hvis vi skulle bygget nytt museum på Tullinløkka, måtte vi ha refundamentert hele bygget. Når vi velger Vestbanen isteden slipper vi å oppgradere klimakravene. Vi vil også få vist frem mer av kunsten. Nasjonalgalleriet har i dag bare seks til syv prosent av kunsten fremme, med et vestbanemuseum vil vi få vist frem det dobbelte – kanskje øke det to og en halv gang. Enkelte har snakket om at det blir sju tusen kvadratmeter mindre plass på Vestbanen enn på Tullinløkka, med utbygging. Det er feil.
– Vi er en nasjon med veldig kort historie. Nasjonalgalleriet ble ferdigstilt i 1881. Burde vi ikke ta vare på det historisk unike her?
– Jeg er sjeleglad for at bevaringstilhengerne ikke er interessert i opera, for da hadde det fortsatt ligget i det gamle Folketeatret. Vi er en veldig ung operanasjon, men likevel valgte vi å bygge nytt istedenfor å renovere. Jeg er sikker på at om ti år, når det nye Nasjonalmuseet har fått fungere en stund, når arkitektene har vunnet internasjonale priser og besøkstallet har gått dramatisk opp, så kommer folk til å måtte møte sine uttalelser på en interessant måte.
– Høyres Olemic Thommessen mener du bør ta standpunkt til hva som skal skje med det ærverdige Nasjonalgalleriet. Hva synes du det skal brukes til?
– Når samlingene kan flyttes over i det nye bygget, mellom 2014 og 2016, så må planene være klare for hva det skal brukes til. Noen foreslo at det fortsatt kan benyttes til utstillingsformål, det syns jeg absolutt er en interessant idé. Opposisjonen hevder at jeg burde ta stilling til hva det skal brukes til. Men hvis jeg hadde kommet med en bastant uttalelse om dette, hadde jeg i hvert fall blitt uthengt for overkjøring.
– Du er ikke redd for at du skal bli kulturministeren som huskes for at Nasjonalgalleriet ble revet?
– Overhodet ikke, det er ingen som tenker på å rive Nasjonalgalleriet. Hvis de som nå kjemper for å bevare Nasjonalgalleriet mener bygningen, så har de egentlig allerede vunnet. Da kan de bruke kreftene på noe annet. Hvis de er opptatt av at det skal rehabiliteres til nye formål har de også en god sak.
– Nasjonalgalleriet er folkeeiendom. Har du med deg folket i denne saken?
– Foreløpig er nok dette en sak for spesielt interesserte. Det forteller kanskje noe om bildekunstens posisjon hos det norske folket. En av de viktigste årsakene til å bruke flere milliarder på Nasjonalmuseet, er å få løftet disse kunstformenes plass i det norske kulturlivet og i bevisstheten til det norske folk. Jeg syns det er helt i orden med sterk debatt om dette, noe annet ville vært forunderlig. Men det må ikke forveksles med en proteststorm. At hundre personer samles utenfor Nasjonalgalleriet for å demonstrere er ikke en storm i min verden, jeg har opplevd kraftigere vindkast enn som så.
– Det var 300 som samlet seg, og de har som mål å samle 10 000 underskrifter mot flyttingen. Hva tror du ville blitt utfallet hvis det hadde vært folkeavstemning om dette spørsmålet?
– Det ville nok vært veldig lav valgdeltagelse. Dessuten har vi jo et folkevalgt organ, Stortinget, som skal representere folket.
– Men opposisjonspolitikerne på Stortinget syns ikke at de har fått nok innsyn i saken.
– Det er riktig at rapportene som har kommet i høst foreløpig ikke er blitt presentert i Stortinget, men det vil bli grundig utredet i revidert nasjonalbudsjett. Resultatet kommer likevel ikke til å bli noe annet fordi regjeringen har konkludert, og vi har flertall i Stortinget.
– Hva vil skje dersom flertallet i Stortinget til høsten ikke er rødgrønt, og de vil ha en utredning av alternativet med deling av Nasjonalmuseet og et nytt museum forbeholdt samtidskunst på Vestbanen?
– Jeg føler opposisjonen dobbeltkommuniserer litt. De sier ikke klart at de nå går inn for splitting. De kan endre standpunktet sitt, og gå bort fra det de har stått for de siste seks årene, for så å begynne å dele Nasjonalmuseet igjen. Det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, og vi vil i hvert fall ikke det. Vi har gjennomført arkitektkonkurranse for Nasjonalmuseet to ganger, og bare måttet legge bort resultatet i en skuff. Vi er opptatt av at dette skal bli noe av. Å gjennomføre nye runder og nye utredninger kan vi holde på med i en uendelighet.
– Arkitektkonkurransen om Vestbanebygget skal etter planen sendes ut før påske. Hvor bekymret er du for at valget til høsten vil gjøre resultatene av også denne konkurransen ubrukelige?
– Det er jeg ikke i det hele tatt. Det vil bli noe av samme situasjon som med operaen. Hvis det er rødgrønt flertall så blir det museum på Vestbanen, eller så får du en løsning hvor Høyre, KrF og Venstre har snudd, og vil ha delt løsning. Noe det ikke er flertall for – fordi Frp ikke vil ha noe bygg i det hele tatt. Det blir veldig spesielt om Frp godtar å bruke et par milliarder på et nytt museum for samtidskunst.Publisert 27. mars 2009