MUSEET FOR HUMMER OG KANARI

Debattinnlegg i Morgenbladet 24. - 29. april 2009 

Er Nasjonalmuseets tre samlinger, den historiske, samtidige og design og kunsthåndverk så små og uselvstendige at de må plasseres under ett tak for å holde mål? ”Norge har ju ingen särskild samling att tala om, så alt får väl plats i en skokartong”, var det noen svenske museumsfolk som litt sleivete uttalte. Det kan virke som Arbeiderpartiet er av samme oppfatning. Man er redde for at et Museum for samtidskunst ikke vil trekke nok publikum, bare se på besøkstallene: Kun 1/7 del tar turen til ”banken”. Etter sammenslåingen har Museet for samtidskunst lidd en sakte og pinefull død. Man føler seg deprimert straks man setter foten innenfor døra. Det begynte med at Sune Nordgren fjernet Bokhandelen, den viktigste informasjonskilden til hva som foregår på den internasjonale scenen gjennom det store utvalget av utstillingskataloger, kunstmagasiner og artistbooks. I dag selger de krus, puslespill og pins i bokhandelen på Nasjonalgalleriet.

Det stemmer ikke at den modernistiske og samtidige kunstsamlingen er dårlig, det er bare det at den har hatt elendige visningsforhold og vært fullstendig nedprioritert de siste årene. Jeg har stor tro på at et nytt og flott museum for samtidskunst, så lenge det tar kunsten på alvor, vil være et museum publikum ønsker å besøke. Se på Moderna Museet, Arken i København, se på Astrup Fearnley (og ikke kom og si at det ikke er plass til et slik museum til i Norge), se på MOMA, Tate Moderen. Tenk om vi kunne få noe som liknet på disse museene her. Jeg garanterer publikum!

Mens museet for samtidskunst har vært et ikke-sted siden 2004 har den unge norske kunstscenen stått i full blomst. Man har kompensert og vist at denne scenen er bærekraftig, nyskapende og av et internasjonalt kaliber. Man trenger nå et museum hvor dette kan vises og forvaltes. Vi ønsker også at museet skal fylles med interessante internasjonale utstillinger. Siden samlingene er under samme administrasjon vil det vel være muligheter for å låne bort noen Munch-arbeider og få spennende internasjonal samtidskunst til låns i retur? Samtidskunsten er fremtidsrettet og hvem vet hva slags visningsforhold den trenger om noen år. Dette må det tas høyde for i det nye bygget.

Eller blir det sånn at det ikke finnes mer penger igjen når bygget er ferdig til å faktisk fylle huset med interessante utstillinger? Vil de kun ha råd til å vise samlingene? Nasjonalmuseet er først og fremst det norske folks museum i det institusjonen forvalter vår kunst og kulturarv, men det har også som oppgave å stimulere og vekke interesse for kunst generelt. Vi trenger derfor et bygg for skiftende utstillinger hvor man stadig har mulighet til å se noe nytt og spennende. Det er ganske defensivt å kun skulle lene seg på Munch og tenke at det er det eneste som kan trekke folk. Norsk kunst er så mye mer enn  det! Jeg har ingen tro på at ett bygg kan tilfredstille og fylle alle de krav og oppgaver et Nasjonalmuseum har overfor det norske folk og de som besøker landet vårt. Ved å legge alle samlingene under samme tak er jeg redd for at ingen av dem vil få den plassen de trenger og fortjener - man gjør i en håndvending alle samlingene uviktige. Et museum for hummer og kanari.

Når samtidskunsten forblir marginalisert får den jo heller ikke et større publikum.

Det er alt for mye snakk om bygg og for lite snakk om selve kunsten og samlingene og hva de trenger. Rust opp Nasjonalgalleriet og Kunst- og industrimuseet og bygg et stort og flott museum for samtidskunst på Vestbanen. Vi vil ha kunsthallen i det nye museet, ikke i Nasjonalgalleriet!

Helga-Marie Nordby

Daglig leder Unge Kunstneres Samfund