Nasjonalgalleriet - Strategi for bevaring og oppgradering

ill:Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter

Rapport utarbeidet av aksjon ”Redd Nasjonalgalleriet”

- Tok man ca 9000 m2, som er Nasjonalgalleriets samlede areal fra underetasje og til og med 3.etasje, og trakk dette arealet ut av arealet i det veldige bygningskomplekset som er i emning på Vestbanetomten, fikk man lettet arealtykket her med ca. 17 prosent. Det ville være velgjørende, sett i forhold til konkurranseprosjektenes voldsomhet.

- Tok man byggekost pr. kvadratmeter nybygg på Vestbanen – stipulert av Statsbygg til kr. 58 000 pr. kvadratmeter – og brukte dette anslaget på Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, beviser vi at vi får et velfungerende museumsbygg

Vi mener nye innganger bør legges fra Tullinløkka, og også at Historisk Museum burde åpnes mer ut hit. Da ville Løkka kunne aktiviseres, og begrepet kunstpark kunne introduseres.

- De to prosjektene - en helhetsløsning på Vestbanetomten eller delt løsning med opprettholdelse av Nasjonalgalleriet – er nå likestilt arealmessig og økonomisk.
Vi kan da tale om verdivalg, og da spør vi: Er en samling av alle funksjonene på Vestbanetomten så funksjonelt verdifullt at man er villig til å sanere landets eldste, viktigste og best publikumsbesøkte museum? Er man villig til å forstyrre deler av Oslos historiske bysituasjon og rasere en av byplanenes bærebjelker, for å oppnå noen teoretiske driftsfordeler?

Det er disse tema rapporten omhandler.

Les hele rapporten i PDF format ( obs! ca 2 MB)
og se vedlagte illustrasjoner (PDF)

Nasjonalgalleriet må vurderes på nytt Lotte Sandberg, Aftenposten

En fersk rapport imøtegår Statsbyggs kostnadsberegninger og pessimistiske forestilling om uløselige klimaforhold. Nå gjenstår politikernes verdivalg.


NÅ FORELIGGER «motrapporten» Nasjonalgalleriet – strategi for bevaring og oppgradering, utarbeidet av arkitektene i aksjonen Bevar Nasjonalgalleriet i samarbeid med toneangivende fageksperter.
Oppsiktsvekkende nok påviser den at Regjeringens vedtak om å avvikle Nasjonalgalleriet til fordel for samlokalisering i nybygg på Vestbanen, er basert på et feilaktig grunnlag. Forhåpentlig vil opplysningene lede til en ny vurdering av saken.
Bestillingsverk.
Statsbyggs beregning av både kostnader og areal møter motbør. Det er som kjent nettopp Statsbyggs stipuleringer som har påvirket Kulturdepartementet og Regjeringen til å ville samlokalisere tre av Nasjonalmuseets institusjoner: Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Samtidskunstmuseet.
Arkitektene Fredrik Torp, Erik Collett og Kristian Vårvik dokumenterer skyhøye kostnader for å oppnå et oppgradert Nasjonalgalleri: 73000 kroner pr. kvadratmeter. Selv kommer de ned i 42000 pr. kvadratmeter. I tillegg presenterer de en konstruktiv løsning på klimatekniske forhold i Nasjonalgalleriet, som Statsbygg fremstiller som nærmest uløselige.
Dette innebærer blant annet at man bygger «et nytt rom i rommet» – en isolerende glassvegg som stopper skadelig fuktvandring.
Tullinløkka.
I tillegg foreslår rapporten en interessant oppgradering og utvidelse av det nåværende Nasjonalgalleriet: Man legger til en ny, vestvendt inngang på Tullinløkkasiden, som dermed knytter museet tettere til plassen. Det påpekes at også Historisk museum kan få bedre kontakt med Tullinløkka.
Ved å senke gulvet i Nasjonalgalleriets underetasje kan man ifølge rapporten både legge inngangen der, samt få en ny bruksetasje – til eksempelvis publikumsfasiliteter som museumsbutikk, kafé, vrimleområde og bibliotek. Grepet frigjør adskillig mer plass til utstillingsformål.
Finansieringen løses på følgende vis: Man trekker 9000 kvadratmeter, Nasjonalgalleriets samlede areal, ut fra Vestbaneprosjektet. Dette letter en allerede overbelastet tomt med 17 prosent, samtidig som midler frigjøres. Statsbygg stipulerte 58000 kroner pr. kvadratmeter – og multiplisert med arealet er dette også nok til å realisere Tullinløkka som park.
Slik kan vi få i pose og sekk: Beholde og oppgradere Nasjonalgalleriet, samt forbedre dets tilknytning til den omkringliggende byen. Og ikke minst: Vestbane-tomten kan forbeholdes et nødvendig nybygg for samtidskunsten.
Verdivalg.
Rapportens oppsiktsvekkende innhold gir håp om en fornyet behandling av Nasjonalgalleriets stilling. Til nå har man ikke inkludert et vesentlig argument i spørsmålet om avvikling av Nasjonalgalleriet: Dets historiske betydning for Oslo og Norge. Og når nå areal- og pengespørsmålene er så å si ryddet av veien, gjenstår det viktige verdivalget: Bevar Nasjonalgalleriet.

Lotte Sandberg, Aftenposten 15.09. 2009

En ny markering til støtte for Nasjonalgalleriet 02.09.2009

FORFATTERE FOR(AN) NASJONALGALLERIET
Onsdag 2. september

Torgeir Rebolledo Pedersen

Terje Holtet Larsen

Brit Karin Larsen

Thor Sørheim

Mette Karlsvik

Björn Esben Almås

Stein Holte

Kristine Næss



Aksjonene mot den planlagte nedleggelsen og flyttingen av Nasjonalgalleriet startet den 18 mars i år. To aksjoner startet samme dag, billedkunstnernes og arkitektenes, uavhengig av hverandre, men som nå arbeider i lag. Og det er mange enkeltpersoner, med ulike bakgrunn, som engasjerer seg i denne saken. I løpet av 3 uker ble det samlet inn 12.000 underskrifter, som den 30 april ble overlevert kulturministeren. Men det ser ikke ut til at dette påvirker en politiker som Trond Giske.

Forrige uke ble det arrangert et debattmøte på Litteraturhuset i samarbeid med Unge Kunstneres Samfund. Det ble en levende debatt med flere aktører, og et overraskende stort oppmøte. Dette viser at folk fortsatt er sterkt engasjerte i hva som skjer med kulturinstitusjonene, museums-byggene og byutviklingen i Oslo.

Dette er ikke en valgkamp-sak. Dette er en sak som vil være like aktuell etter valget som før valget. Det handler også om demokratiske prosesser, som fortsatt må etterlyses i en stortingsdebatt. Arkitektene arbeider akkurat nå med en motrapport som snart vil være ferdig til overlevering.

Hva er det som skal til for å få en statsråd til å endre planer? Hva er det som skal få en statsråd, eller en rådgiver, eller et departement til å lytte?

Vi har henvendt oss til forfatterne og bedt dem om støtte i denne saken. De er ikke bare en gruppe, men enkelte personer som formulerer sine tanker i tiden. Vi gir ordet til forfatterne her på trappen.


Torgeir Rebolledo Pedersen
Terje Holtet Larsen
Brit Karin Larsen
Thor Sørheim
Mette Karlsvik
Björn Esben Almås
Stein Holte
Kristine Næss

Mette Karlsvik om Naturhistorisk Museum i Bergen

Naturhistorisk Museum i Bergen er eit viktoriansk bygget på Nygårdshaugen. Vindauga er originale, rugla, skjøre. Dei lek vatn og vind. Innanfor vindauga er Kvalsalen. Den har mellom anna eit blåkvalskjellett. Sjølv blåkvalen har enkelte veldig tynne bein. Fukt og UV-stråling skadar dette og andre objekt i Kvalsalen.

Det har vore eit dilemma: Skulle dei bytte ut dei viktorianske vindauga med andre som i større grad beskytta objekta? Kva veg tyngst: Å bevare det arkitekturhistoriske og kulturhistoriske, eller det naturhistoriske?

Dei er knytt. Difor restaurerar universitetet bygget for at samlingene får stå. Noen må likevel bli flytta til magasin. Hovuddelen av museet blir likevel som før, og forblir dette museet over museum. Bare ein monter blir flytta på. Riksantikvaren rosar og aksepterar plana. Museumsdirektøren er, eg siterar universitetsavisa "Hoppande Glad".

Kan ein pusse opp nasjonalgalleriet til den standarden som krevs for å ta vare på verka? Eg spurte kulturdepartementet. Informasjonsrådgivar Moe Møllerop sa at ein kunne gjere det delvis. Noen rom ville kunne brukast. men i det store og det heile ville museet bli redusert til ein skupturpark. dei seier óg at det ikkje er snakk om å legge ned nasjonalgalleriet. Det er et politisk mål at det fortsatt skal kunne brukes til kunstvirksomhet.

Eg kan ikkje anna enn å ta kulturdepartementet på ordet, særleg i og med Kulturløftet II, som lovar å Ta vare på norsk kulturarv.

Blåkvalen i Kvalsalen var fanga i finnmark, og skipa til naturhistorisk museum i bergen. Sidan er blåkvalen freda. Skjelettet i Bergen er det einaste komplette i verda. Eg vil tru at dei ved naturhistorisk museum ikkje tar noen sjanser mht å utsette dette skjellettet for fukt og UV. Eg kan ikkje anna enn å undre meg over at staten har råd til å rehabliiteere Naturhistorisk Museum tilstrekkeleg, men ikkje Nasjonalgalleriet.

Mette Karlsvik
2.9.09

Bilder fra debatt i Litteraturhuset 26.08. 2009

Pressemelding: FORFATTERE FOR(AN) NASJONALGALLERIET

Onsdag 2. september kl. 17.00 inviterer aksjonsgruppen Redd Nasjonalgalleriet til nok en støtteaksjon. Denne gang er det norske forfattere som vil markere sin motstand mot den planlagte flyttingen av en rekke kulturinstitusjoner i Oslo.

Disse kommer:
Torgeir Rebolledo Pedersen
Terje Holtet Larsen
Brit Karin Larsen
Thor Sørheim
Mette Karlsvik
Agnar Lirhus
Björn Esben Almås
Stein Holte
Kristine Næss


Aksjonen for å bevare Nasjonalgalleriet arrangerte i samarbeid med Unge Kunstneres Samfund en livlig debatt på Litteraturhuset i forrige uke. Publikum beviste at Oslo byroms og kulturinstitusjonenes fremtid engasjerer i det oppmøtet var overveldende stort. Mange stemmer fra inn- og utland har allerede uttalt seg i forhold til hva som kan gå tapt når man ikke respekterer sin egen historie. Man har også satt spørsmålstegn ved de påståtte synergieffektene ved en samlokalisering av Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for Samtidskunst på Vestbanetomten.

Hva er det som skal til for å få en statsråd på andre tanker enn et prestisjebygg?

Onsdagen den 2 september kl.17.00 vil en rekke forfattere lese egne tekster foran Nasjonalgalleriet, Universitetsgata 13.

Markeringen vil ta ca 45 min.


Velkommen!

Redd Nasjonalgalleriet

Arkitektnytt

Les om debatten i Litteraturhuset på Arkitektnytt.no