Trøbbel på Tullinløkka - Lotte Sandberg, Aftenposten

Fredag utløper arkitektenes frist for forslag til et samlokalisert Nasjonalmuseum. Men hva skal skje med Nasjonalgalleriet – og med motstanden mot avvikling?

I DAG holder Nasjonalmuseets ledelse mottagelse på Tullinløkka. Mens direktør Audun Eckhoff orienterer om «museets muligheter», vil imidlertid aksjonen «Bevar Nasjonalgalleriet» dele ut tekster fra internasjonale aktører, som kunstneren Jeff Wall. Verden følger med.

Stortingsvalg
Alle offentlige meldinger om Nasjonalmuseet, og det er ikke få, forutsetter et rehabilitert Nasjonalgalleri – inntil kulturminister Trond Giske i fjor lanserte forslaget om å samlokalisere Nasjonalmuseet i et nybygg på Vestbanen, og Statsbygg fulgte opp med rapport som konkluderer med at Tullinløkkas tradisjonsrike bygning er uegnet for sin samling. Man skal være nokså naiv for ikke å se den politiske bestillingen.
Protestunderskrifter, demonstrasjoner og motargumenter fra betydelige deler av norsk kulturliv, Nasjonalgalleriets venneforening og ekspertise på restaurering og bygganalyse er møtt med politisk arroganse og fravær av faglige forklaringer. Spørsmålet er om høstens valg vil merkes av motstanden: En undersøkelse foretatt av Visendi AS viser at bevaring av Nasjonalgalleriet betyr mye for hele 103 299 velgere i Oslo og Akershus.

Avspist
Et påstått klimaproblem er hovedargument for å avviklingen. Man kan undre seg over den plutselige omsorgen idet Nasjonalgalleriet har fått forfalle gjennom år, kunsten hittil ikke har tatt skade av sine omgivelser, og Vestbane-tomten innebærer fare for flomskader.
I stedet for å imøtekomme opposisjonens krav om en stortingsbehandling, ble landets øverste politiske myndighet avspist med Giskes «utfyllende orientering» under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. «Dette burde vært lagt frem som egen sak, ikke som vedlegg til finanskomiteens arbeid med å se på den økonomiske situasjonen i landet,» uttalte Venstrepolitiker Trine Skei Grande (Dagsavisen 15.5).
Reviderts forslag refererte til «klimakrav» om luftfuktighet på 40-65% og temperatur rundt 20 grader. Er Nasjonalgalleriets akutte klimasituasjon satt på spissen fordi flytting og samlokalisering er forhåndsvedtatt på politisk grunnlag? Den internasjonale museumsorganisasjon ICOM opererer i hvert fall ikke lenger med idealkrav, da slike ville ført til stengning av en rekke museer verden over. I stedet legges det vekt på at gjenstander ikke bør flyttes til et klima som er vesensforskjellig fra det vante.
Andre land ivaretar sine aldrende museumsbygninger og bruker dem til sine formål – Nationalmuseum i Stockholm er nærmeste eksempel. Hvorfor er det umulig å finne en konstruktiv løsning for Oslo?

Nybygg
De nå fusjonerte museenes historie viser at kvaliteten på forskning, formidling, bevaring og samarbeid er uløselig knyttet til særkompetanser. Konsekvensen må være at Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet få være i sine eksisterende lokaler – med de rehabiliteringer og utvidelser som er påkrevet, mens Vestbane-planene modifiseres til et nybygg for samtidskunst, samt enkelte fellesfunksjoner.
Gjennom en slik løsning kan Nasjonalmuseet finne sin form, og hvem ønsker ikke det?

Lotte Sandberg, Aftenposten 10.06.2009